Fjaseloven

Det er ganske lett å få meg til å bli sint.
F.eks. blir jeg sint når jeg taper på wii-en ved å falle ned fra det samme stedet for gang nummer hundre. For selv om jeg har spilt dataspill siden jeg var sju, blir jeg tilsynelatende ikke noe flinkere. Selv om jeg spiller spill for barn fra 3 år, taper jeg. Også blir jeg sur.

Men det som gjør meg aller, aller surest for tiden, er de som (i avisene) maser om janteloven.
At det er så typisk norsk å ikke la folk være best. Eller sexyest. Eller bare annerledes.

Det er FAKTISK forskjell på å si "Hei, du, der borte, du er totalt verdiløs!!" og å si "Kanskje du skal roe ned det der litt, du skal jo ha barnebarn med internettilgang en gang du også.."

Jantelov. Og konstruktiv kritikk.

For selv om du er veldig pen så kan det jo hende at det er andre sider ved deg selv du heller burde vise frem. I hvert fall av og til. Og selv om du har fine pupper, trenger ikke alle å se dem, uansett hvor mye penger du får for det. Og hvis du er 15 og har veldig sterke meninger og en blogg med 100 000 lesere som alle sammen (med unntak av de som også er 15 og bare kaller deg en løgnaktig hore) prøver å fortelle deg i kommentarfeltet at du kanskje burde revurdere enkelte utsagn så er det ikke jantelov. Det er et tips.

Av erfaring vet jeg forøvrig at sinte 15-åringer ikke er så åpne for konstruktiv kritikk.
Eller sinte 17-åringer for den saks skyld.
Og jeg snakker i hvert fall ikke om meg selv..

Uansett.

Spesielt gal blir jeg av kommentarfeltene på dagbladet, vg, og av og til aftenposten. For det er jo litt trist, men mest mystisk. Hvem er alle disse sinte og uopplyste menneskene? Er det sånn folk flest er?

Kommentarer som bærer et sterkt preg av at man har skjønt litt, men ikke alt. Folk som klarer å vri nesten alle nyhetssaker til en skandale forårsaket av grådige rød-grønninger i dress som bare er ute etter å lure folk. Folk som hater hvordan Norge styres og synes alt er mye bedre i Sverige, Danmark, USA, Spania.

Ja, men, så FLYTT DIT DA.

Og spesielt her mases det om jantelov.
Som i dag. I dag har en i aftenposten kommentert programmet "Hellstrøm inviterer" og påpekt at Hellstrøm kanskje er litt snobbete. Og nedlatende. Og skremmer folk til å ikke ville lage mat selv.

Og jeg er enig. Misforstå meg rett, Hellstrøm er min favorittkjendis, nettopp fordi han lever på en helt annen planet enn oss vanlige dødelige. En mann som varmer tallerkenen i ovnen når han skal spise middag på en hverdag, som kjøper økologisk leverpostei så han kan gi det til bikkja, og som blir overrasket over at folk flest har ketchup i skapet.. Han har en liten jobb å gjøre hvis han skal få hele Norge til å tenke som han gjør.

Så det blir jo litt merkelig. Dessuten jukser han. Poenget med programmet er at man skal ta utgangspunkt i de samme råvarene. Jeg ble skikkelig spent da Linn Skåber stilte opp med vakuumpakket fiskepudding og reker i lake for å lage terteskjell. Hva skal Hellstrøm trylle ut av dritt? Tenkte jeg. Men neida. Hellstrøm trylla heller ut fersk fisk, ferske reker, kamskjell og mekka til og med et eget terteskjell av butterdeig forma etter kamskjellet. Linn Skåber ble stuck med fiskepuddingen sin. JUKS.

Poenget (utover at dette har irritert meg) med denne klagingen er at i kommentarfeltet smeller det selvfølgelig løs med "jantelov" og "typisk norsk" og så videre. Det er ingen som har sagt at Hellstrøm ikke skal tro at han ikke er en av de beste kokkene i Europa. For det er han. Det er ingen som har sagt at Hellstrøm ikke skal tro han er noe. At han ikke kan noe. At han ikke er flink.

Det har bare blitt antydet at det kanskje ikke er så hyggelig å le hånlig når man ikke får 10 av 10 mulige poeng. Eller skylle munnen etter å ha smakt på noe. Eller si at man ikke ville gitt maten til bikkja en gang.

Konstruktiv kritikk, altså.

Så alle dere som roper om jantelov der ute kan holde kjeft for dere skjønner faktisk ikke en dritt og ingen bryr seg om hva dere mener!

Nyttårsforsvett

Det er ingen som dusjer på sats.
Bortsett fra meg.

1: er du klar over hvor mye varmtvann koster?
(og ja, jeg ser ironien i å være medlem på et dyrt treningssenter, men ikke ville bruke penger på å dusje hjemme)
2: Hvor langt har disse menneskene hjem?

Selv har jeg 350 meter fra sats og hjem. True story. Jeg sjekka. På nike+ running, som jeg kun bruker til å sjekke hvor langt det er å gå til diverse steder.

Uansett skulle en jo tro at jeg kommer ganske godt ut av det når det kommer til konkurransen om å ha kortest vei til sats. Men så er det altså jeg og ikke alle disse andre menneskene som dusjer på sats?

Resten trekker på seg jakke og utesko og stikker etter timen, de. Jeg vrenger av meg svette klær, tar en lang, varm dusj, og så tar jeg på meg tørre, rene klær og går hjem.

Altså, det kan umulig være veldig digg å gå ut i minusgrader i svette treningsklær? Greit nok, jeg skjønner at du ikke vil ha fotsopp og at du ikke vil at andre mennesker skal se rumpa di og at fellesdusjer er ganske ekkelt.

Jeg synes jo ikke det er hyggelig å dusje på sats, jeg heller.
Jeg bare sier at det er hyggeligere enn å ikke dusje rett etter at man har trent.
Pluss at det er faktisk ingen andre i dusjen, så ingen ser rumpa di!

Det verste med hele situasjonen er selvfølgelig at jeg blir den ekle nakendamen. Ekkel nakendamen er nest nederst på rangsstigen, kun slått av de som tar av alle klærne på underkroppen, beholder t-skjorta på og går og henter seg mer vann. Donald-style. De fleste er vel opplært til at det er du som gjør noe feil når du er den eneste nakne personen i et rom. Som et sånt mareritt om at du kommer deg helt til skolen før du oppdager at du har glemt klærne i dag.

En gang på ungdomsskolen måtte en jente jeg kjente litt da dra gårsdagens strømpebuksa ut av buksa hun hadde på seg og en annen gang var vi nesten ved storefri før jeg oppdaget at jeg hadde på genseren min vrengt og bak fram. Og ingen sa i fra. Takk, ungdomsskoleelever, for at vi var så snille med hverandre.

Uansett.

En ting er å være den ene, ekle, nakne personen i et rom. En annen ting er å være naken på sats, hvor jeg, med tanke på at det bare er personer som er så tynne og veltrente at de ikke trenger å trene mer som er medlemmer der, i 99% av tilfellene er den feiteste i rommet (i dag var det faktisk to kjempetjukke damer OG en gravid dame på spinningtimen, men de dusja så klart ikke på sats...) så da blir jeg, til alt overmål, den ekle, nake, tjukke personen.

Sånn føler jeg det i hvert fall. Men samtidig bryr jeg meg ikke så veldig mye fordi jeg tviler på at de andre på sats synes jeg er ekkel som dusjer på sats. Jeg blir overrasket hvis det viser seg at det er et allment kjent tabu å dusje på treningssenteret.

Sånn, av og til, så går jeg faktisk glipp av at ting er flaut.

Som en gang på rema, så overhørte jeg en jente som sa "jeg har bare trent tre ganger denne uka, det er så syyykt flaut hvor lat jeg er!!"

Så etter det har jeg trent hver dag jeg.
Sann historie.

Gidder noen si i fra hvis det er ufint å dusje på sats?
Takk.

Nyttårsfortettning

Nå skal ikke jeg komme her og si at jeg ikke har noen nyttårsforsetter siden jeg er så perfekt og avbalanser i forhold til min egen oppnåelse av samfunnet krav. For jeg synes ikke jeg scorer spesielt høyt på vellykketskalaen (f.eks. fordømmer jeg meg selv til et lavtlønnet liv blandt bøkene) også synes jeg egentlig at jeg ikke er spesielt perfekt heller.

Men jeg har faktisk ikke noen sånne konkrete nyttårsforsetter. Jeg har mer et kontinuerlig løfte til meg selv om å bli bedre. Selv om jeg faktisk begynner på friskt mot etter hver ferie og så sklir det mer og mer ut mot ferien, så tar jeg meg sammen, så sklir det ut, osv.

Men dette skal jo, som vanlig, ikke handle om meg.
For denne bloggen handler jo så lite om meg siden jeg er så lite opptatt av meg selv.

Altså.

Som tidligere nevnt har jeg inngått et forhold med sats. Forholdet går ut på at jeg betaler dem noen hundrelapper i måneden for å gi meg dårlig samvittighet hvis de ikke ser meg ofte nok. I tillegg får jeg låne dusjen deres.
Sats er liksom dama mi.

Uansett. Sats er temmelig løsaktig, spesielt i januar, viser det seg. Nå for tida er det stapp fullt av folk som sannsynligvis har samme deal som meg. Hvis det viser seg at de er der gratis blir jeg sur. Men neida. Jeg tenker nok de betaler de også.

Og jeg er, for all del, tilhenger av at folk kommer seg i form. Jeg heier på folkehelsa etc.

MEN

som tidligere nevnt er det bare tynne, spreke folk og meg som trener på sats. Så spørsmålet er: hvor er alle disse tynne, spreke menneskene resten av året? Bare sitter de hjemme på rævva og er tynne og spreke? I så fall vil jeg gjerne vite hemmeligheten deres. Jeg har årelang erfaring med å sitte hjemme på rævva, og min systematiske forskning viser at man ikke blir tynn og sprek av det.
Man blir heller ikke sunn og glad av å spise sjokolade.
Så ikke tro på KK når de skriver at sjokolade er sunt.
For det er det ikke.

De mest populære timene har for tiden 40 stykker på venteliste. Det vil si at det er 20 stykker som kommer med, og 40 til som vil med. Du skal være ganske optimistisk for å sette deg som nummer 40 i kø på en time altså. Men det er folk som gjør det.

Selv melder jeg meg på alt jeg har lyst til å være med på skikkelig tidlig også melder jeg meg heller av hvis det ikke skulle passe! Like a boss.

Etter et halvt år på sats har jeg altså lært litt. Alle disse nyankomne sprekingene henger ikke helt med. Det gir ulemper for oss flinkiser som trener hele året, ikke bare i januar, februar og august. F.eks. er det få nybegynnere på yogatimene som kan gjøre solhilsen uten å slå sidemannen i ansiktet. Ingen som skjønner at det er hyggelig å tørke svetten av apparatene man har brukt. Ingen som skjønner at skal du trene, så skal du trene, ikke sitte og kosesykle på spinningsykkelen mens en svett person brøler til deg kompet av tekno.

Jeg bare sier det jeg.
Jeg er jo ikke akkurat noen proff selv, altså. Men jeg lar meg irritere. Spesielt siden jeg ikke liker mennesker. Og jeg gidder ikke stå i kø på apparater. Gidder ikke stå på venteliste på time.

Så jeg gleder meg bare til frafallet begynner, sånn at vi feitinger kan få trene i fred.

Kulenissen

Nissen er jo ganske feit.

Og nissen, hvis du leser dette, så ikke ta det ille opp altså, men du er ganske feit. Håper ikke dette går ut over mine eventuelle julegaver. Ikke at du pleier å gi meg julegaver. Får av foreldrene mine og sånn bare. Men hvis du skulle finne på å gi ut gaver, så burde du heller gi noen til Svanbjörg, som kommer til å tilbringe julaften i et hjørne med intens angst for å bli spist av en katt.

Eller Gryla.
Ikke at det spiller noen rolle siden noen (nissene) allerede har tatt alt kjøttet, melka, skyren og lysene og står i døra og sniffer på henne.

Pluss at Island er blakk.
Og ikke har klær. Lindex åpna for litt siden sin første butikk på Island, på en fredag, og på mandag måtte de stenge for det var TOMT.
FOR KLÆR.
Er du klar over hvor kaldt det er på Island?

Så derfor burde vi alle sende en varm tanke og to hundre kroner til Islandske barn, som blir torturert av onde nisser i jula.
Uten klær.
Og hvis de ikke har nye klær blir de spist av en katt.
Snakk om kjøpepress!

Island er liksom min flyplassmat, en uendelig kilde til gode poenger.

Men nok om Island.
For nå.

For hvis du er en av de som klager på at disneyprinsessene er for tynne, at Barbies deformerte høyhælføtter er makabre eller at Bella i Twilight er tidenes mest evneveike dame, da har du ikke tenkt på hvor dårlig nissen egentlig er som forbilde.

I et samfunn hvor fedme er et økende problem (økende fedme er i hvert fall et problem for meg) er neppe en feit gubbe som bytter gaver mot grøt og småkaker et godt forbilde. Ikke at Barbie (som, fun fact, hadde brukket ryggen, hatt for små føtter til å holde balansen og veid for lite til å menstruere hvis hun var en virkelig person) er et godt forbilde, men det kan faktisk gå andre veien også.

Eller hva med dette:
Gammel gubbe som sniker seg inn i huset ditt og legger igjen gaver til barna dine.
Bare sier det jeg.
Gammel gubbe som bor så langt unna folk som over hodet mulig og tvinger en hel gjeng kortvokste til å jobbe for seg.
Gammel gubbe som reiser via slede.
Trukket av reinsdyr.

Hallo?

Ikke at det er nissen sin skyld!
For det første har han et image å opperettholde. Og enkelte feitinger føler seg rett og slett litt fanget i rollen som koselig feiting. At de ville mistet noe av personligheten sin om de slanket seg. Litt av godsligheten.

Dessuten er julenissen selve ikonet for en høytid som har endt opp med å handle om å ete mest mulig. Og gaver. Spesielt er nissen ikonet for eting og gaver og så er Jesus ikonet for familie og omtanke og sånn. Arbeidsfordeling! Nissen trakk det lengste strået sånn sett.

For øvrig går mange nasjonaliteter inn for å fore nissen med godsaker når han kommer. Og man kan jo ikke være uhøflig å ikke ta en smakebit heller. 7 milliarder mennesker minus de som feirer jul minus de som ikke har mat til seg selv en gang minus de som ikke gidder å gi mat til en fantasiperson delt på gjennomsnittlig antall familiemedlemmer blir fortsatt usaklig mange kjeks ganger 400 kcal pr. hundre gram er lik veldig mange timer på tredemølla.

Skjønner ikke hvorfor jeg ikke fikk mer enn tre i matte.
Kanskje fordi de begynte å surre med sånne grafer og sånn! Og bokstaver! Hva har denne bølgete streken med matte å gjøre? Vektor i et tredimensjonalt rom! Hallo?

Uansett. Nissen.
Og dere: kaker, marsipan, grøt og gløgg...
Det er ikke akkurat lavkarbo.
Bare sier det jeg.

Det smør, det smør

Du vet du har det godt når det er krise hvis det blir litt lite smør i butikken før jul.

I fjor var det ribbekrise, var det ikke? Som en konsekvens av ribbekrigen?
I år var det tilløp til pinnekjøttkrise.

Krise, altså.

Nå mener ikke jeg, ved å si at vi har det godt, å si at vi burde ha det dårligere.
For det er jeg ikke spesielt hypp på.

Men jeg ville bare si at denne smørkrisa, det er ikke min skyld! For jeg bruker nemmelig brelett og det er laget av planter. Og planter har vi masse av.
Når jeg baker bruker jeg soft flora sånn som mammaen min, og det lages også av planter.

SO THERE.

Ikke at jeg har noe imot smør.
Jeg bare hater kuer.
Neida.

Noen skylder på lavkarbotrenden og noen skylder på melkebøndene.
Men HALLO. Det er jo kua sin skyld!! Det er de late kuene som bare "nei, gidder ikke lage nok melk jeg, vil heller bare spille angry birds og se på gossip girl jeg."
Sånn er norske kyr!
Ikke rydder de rommet sitt heller.
De driter faktisk på gulvet!

Kyr nåtildags altså.
Da jeg var ung, da spiste vi smør med brødskive på da. Ost med pizzabunn og tomatsaus. Sånn var det da jeg var ung. Da jeg var ung måtte vi ha gjerde rundt hagen så ikke kua skulle komme løpende inn og kaste seg selv opp på grillen bare man skulle lunke litt på en liten ventepølse på hageparty!

Da jeg var ung lagde kyra så mye melkefett at de melket smør! Helt sant!

Og nå.. Nå er det smørmangel.
SmørKRISE.
Bare fordi de dumme kuene er så forbanna late! Skjerp deg, din ku!

Nå skal du lære et triks.
Og ikke si noe til Tine om det her.
Egentlig er det ganske utrolig at de ikke vet om det, men de gjør tydeligvis ikke det, for det er alltid massevis av rømme og fløte i butikken, men ikke noe smør.
Eller, nå er det smør da, fra belgiske bolekuer.
Belgisk smør gir deg pipestemme! Helt sant.
Uansett, her er tipset:

Hvis du pisker rømme eller fløte lenge nok, får du smør!
Tenk det, Hedda!

Ikke si noe til Tine da.
Trur nemlig ikke de vet om det.

Hvor kjedelig går det an å bli?

Jeg får stadig en sånn ekkel følelse av at jeg er i ferd med å bli voksen.

Og jeg har ikke det minste lyst til å bli voksen. Det er så mye jobb å være voksen, liksom. Selv blir jeg utmattet hvis oppvaskberget vokser ut av vasken. slitsomt!

Heldigvis har jeg en veldig snill kjæreste som ikke skjønner det når jeg utnytter ham! Hahahahaaa.

Neida.
For noen uker siden var jeg i hundreårsbursdagen til oldemoren min. Og da ble Eirik introdusert som samboeren min.
Samboer, det er litt sånn ubekvemt voksent. Samboere er liksom sånne gamle par som bare ikke gidder å gifte seg. Og min ugifthet har ingenting med at jeg ikke gidder å gifte meg, det er mer at det er sånt voksne driver med.

Nå skulle jeg egentlig ikke skrive om giftemål, men julegaver.

For i år, da ønskelisten var ferdig skrevet, så jeg at jeg bare ønsket meg fornuftige ting. Treningssokker, for eksempel. Da blir det fest, når jeg får treningssokker under treet.
For ikke å snakke om kniv.
Og joggesko.
Og sånn ting til å ha doruller på.

Hallo, Kristine, hvor ble det av deg?

Ulempen med en bitteliten leilighet (som jeg forøvrig må dele med han Eirik-slasken) er at det ikke er plass til så mye ting. Så det at jeg ønsker meg et stort legosett med masse riddere og hester, det går liksom ikke helt i hop med at det ikke er plass til mer ting nå.

Jeg ønsker meg stæsj fra the body shop, men skapet på badet er fullt. Ønsker meg fine ting til kjøkkenet, men kjøkkenskapet er også fullt. Jeg har faktisk måttet tømme det for ting jeg ikke bruker så ofte.
Hvor mange 21-åringer har 11 figgjokrus i kjellerboden? Minst en, hvertfall.

Før pleide jeg å ønske meg bøker, men bokhylla er full. Jeg pleide å ønske meg penner og skrivebøker, men nå skriver jeg egentlig ikke så mye mer.. For å kompansere litt i år har jeg ønsket meg masse tegnefilm på dvd, men jeg har egentlig ikke plass til de heller.

Er det å bli voksen en prosess som suger all form for livsglede ut av deg?
Jeg har mer enn nok å slite med nå, skal jeg liksom få meg en jobb i tillegg?
Eller sånn derre barn som absolutt skal mates og passes på og sånn?

Hvis jeg får barn så skal de ønske seg så sinnsykt mye lego til jul. Det blir en evig legofest. Vi skal bade i lego.

Spesielt mens kidsa er i barnehagen.

Benpipernes hese latter, etc.

Jeg skulle gjerne vært en sånn en som skriver fine ting.

F.eks. kunne jeg skrevet noe om at en ikke trenger å være så forbanna flink hele tiden, og så ville alle sagt "takk, Kristine, takk for at du setter ord på denne vanskelige greia vi alle har rota oss opp i med all denne flinkheten."

Halve trikset med å være flink er å være flink når man er flink og så ha fri når man har fri. Jeg har fri når jeg er flink og har dårlig samvittighet når jeg har fri. Sånt blir jo slitsomt i lengden.

Men problemet mitt er at jeg ikke klarer å la være å være morsom.
Og jeg vil egentlig ikke være morsom. Jeg er ikke morsom med vilje, som regel bare skjer det. En gang på folkehøyskolen skulle jeg holde en tordentale om at hvis man ikke var fornøyd med sin egen sceneopptreden, da skal man late som, sånn at alle i det minste tror at det var bra..

Men i stedet snakket jeg i ca. ti minutter til folk lo så de nesten datt av stolen. Jeg vet ikke helt hva som skjedde, men jeg tror jeg begynte å snakke om hvor stygg man er når man spiller fagott, og da, da er det gjort.

Jeg som liksom skulle være så smart.
Jeg som liksom skulle skrive en hel roman uten å være morsom.
Den ble så kjedelig og dårlig at jeg fortsatt er flau, og det er i grunnen ganske idiotisk, ettersom jeg er den eneste i hele verden som har lest den.
Håper jeg.

Så, veldig langsomt, har jeg innsett at hvis det skal bli noe som helst av noe som helst må det bli noe morsomt. Som den store greia jeg hadde for meg hvor alle menneskene i verden bor i husbåter og ei jente leter etter en dude som ligner litt på Snusmumriken, det blir ikke noe av, det, det blir kjedelig hvis jeg i det hele tatt prøver, for ingen bryr seg om sånne folk som Snusmumriken, for han er så usjarmerende perfekt. Det er nok derfor Tove Jansson lot han være på gåtur størsteparten av forfatterskapet hennes, mens mummitrollet, den barnslige idioten, får løpe rundt om kring i hormonell tenåringsrus og sabotere sine nærmeste relasjoner.

For det er faktisk litt spennende.

For noen uker siden begynte jeg på en greie hvor en utrolig forfengelig sjiraff bor på et slott helt alene (men med tjenere) ute i jungelen og så kommer det en skikkelig harry og uhygiensik elefant som har rota seg bort, og da, da har vi det gående.

Det slo meg bare at det er lettere å like en snobbete sjiraff enn en snobbete fyr, og lettere å like en feit elefant enn en feit dame med svetteringer. Sånn sett jukser jeg jo litt, men det er faktisk sånne ting jeg får til: teite små fortellinger om dyr med masse skavanker.

Sånn som da jeg skrev om alle de slemme dyrene i skogen som sendte feite, teite Bolla Pinnsvin til havs. Farvel, Bolla!

Det var en bra tekst det.
Mitt aller største problem er uansett at jeg selv synes at jeg er ustryrtelig morsom. Jeg kan sitte og lese mine egne facebookoppdateringer og le for meg selv. True story.

Og er det virkelig i min rett å sløse bort et sånt fantastisk humoristisk talent på kjærlighetsdrama og filosofiske greier?

Nei.
Men det er ikke så mye penger i homofile sjiraffer heller.