Bibliotekval

Nå i sommer er det mange som har spurt meg hva jeg driver med. "Oslo" sier jeg. "Skal bli bibliotekar."

Alle. Uten unntak. Får det samme blikket.

Blikket som sier to ting:
1: Wow. Det hørtes helt vanvittig sinnsykt kjedelig ut.
2: Trenger man virkelig utdanning for å bli bibliotekar?

Og nei, såklart man ikke trenger en bachelor for å sitte og registrere utlån, ta inn purrepenger og anbefale bøker! Og jeg skjønner godt at folk tror at det er det en bibliotekar gjør, for det er det man ser når man går på biblioteket. "Hei! Pip! Innlevering om fire uker! Pip! Hadet bra! Pip!"

Det er som å anta at en kassadames kompetanse strekker seg til dette:
"Hei! Pip pip pip! Pose? 100 kroner. Kvittering? Hadet!"
That's it.

Eller at lærere bare møter opp i timene sine og kaster ut sin kunnskap uten noen som helst form for planlegging. Eller at fysioterapeuten din kaster seg over ryggen din med liv og lyst, men uten mål og mening.

I de aller fleste yrker ligger det masse, masse arbeid bak selve møtet mellom bruker/kunde/pasient/ect. og yrkesutøver.

Så når folk sier til meg "åja.. Da må du sikkert lese masse bøker da, så du har noe å anbefale" sier jeg bare "ja, vi lærer litt om litteratur og sånn" eller "ja, det er en fordel det" i stedet for å si "faktisk trenger ikke en bibliotekar å ha lest en eneste bok, det finnes plenty av søkeverktøy for å finne fram til gode bøker som passer brukeren" eller "bibliotekarer skal helst ikke anbefale bøker basert på egen smak, men heller forsøke å finne bøker som svarer til brukerens ønsker og behov" eller "BIBLIOTEKARER KAN SÅ SINNSYKT MYE MER ENN Å ANBEFALE EN GOD BOK!"

Men det sier jeg ikke. For jeg forstår at folk ikke degraderer bibliotekarer til litteraturstylister med vilje. Folks tiltro til bibliotekarens smak i bøker er enorm. En gang overhørte jeg en bruker som spurte etter en god bok. "Hva liker du å lese?" sa bibliotekaren (Riktig. Feil er "jeg har nettopp lest ut en dritbra bok, den må du lese, totalt fremmede menneske som ikke har noen forutsetninger for å ha lik smak som meg!!") "Krim" sa damen. "Vi har noen krimbøker her som nettopp er blitt levert inn. Hva med denne?" sier bibliotekaren. Her er vi kommet til et punkt hvor det kan være behov for å presentere bokas innhold, forfatterens popularitet og så finne et alternativ eller to, avhengig av respons. Men nei. "Hvis du sier den er bra, så tar jeg den, jeg." sa damen. Uten å vite hva den handlet om eller i det hele tatt ha rørt boka.

Så det var jo enkelt.

Vennene mine, derimot, har uten unntak skjønt greia.
"Hvor kan jeg få tak i denne gamle, sjeldne boka jeg har på pensum?"
"Hvor kan jeg finne gode artikler om forskning på det jeg har eksamen om?"
"Finnes det et eget bibliotek for filmer?"
"Hvorfor har man leamus?"

Det er nesten så jeg blir stolt. Jeg vil jo alltid hjelpe til best mulig, så jeg googler og leter i databaser og viser og peker og lenker og står i. Så blir de så glade atte.

Foreløbig er det ingen av dem som har bedt meg om å anbefale en god bok.
Det er synd, jeg som leste en skikkelig bra en nå nettopp.