Akademix

Høyere utdanning virker kanskje enkelt.

Eller, ikke enkelt. For det skal jo være vanskelig. Det er jo først og fremst rettet mot studiekompetente folk med sans for overstrykningstusj og kaffe.

Det jeg mener er at konseptet er enkelt. Forelesning, lesesal, hjem, øl, sove, gjenta. Så eksamen. Enten går det bra, eller så går det ikke fullt så bra, men hvis det ikke går fullt så bra kan man alltids prøve en gang til. Eller bytte studie.

Man får til og med penger nærmest kastet etter seg når man studerer. Og fattige studenter er en myte! Nesten alle studenter (inkludert meg selv) har luksusvaner som daglig kiosk-kaffe, kafé-, restaurant- og pubbesøk opptil flere ganger i uka, iPad, aviser, bøker, og konserter. Ting som de fleste småbarnsforeldre bare drømmer om når de en sjelden gang får sove.

Studenter er fattige fordi de bruker opp alle pengene sine.
Eller bor dyrt.
Eller snuser. Slutt å snuse!

Men dette skulle ikke handle om studentøkonomi.
Det skulle handle om at høyere utdanning er å sette seg inn på et hurtigtog til en verden hvor ALT kan og skal utstuderes til minste detalj.

Denne uka har jeg for eksempel hatt om : hva er en tekst?
Og la meg ikke kjede deg med hva en tekst er. For det er veldig, veldig kjedelig.

Og forsåvidt interessant på sitt vis. Men verden blir liksom så vanskelig når man oppdager at verden er langt mer komplisert enn man tror. Nå kan jeg for eksempel se på handlelappen min og så tenker jeg "hm, er dette en tekst?" og så kan jeg tenke grundig og lenge på det.

DATABASER FINNES OVER ALT er nok en ting som potensielt kan ødelegge livet ditt for alltid. Nå ser jeg databaser over alt. Det er ikke gøy. For eksempel så lurer jeg på åssen høytaleranlegget på bussen kan vite hvilket stopp som kommer! Jeg har til og med sett at bussjåførene har en skjerm hvor det står når de skal være på hvilken holdeplass og hvor mye de eventuelt er forsinket. Hvordan får de det til? Sikkert noe med databaser.

For ikke å snakke om da jeg lærte om universell utforming.
Nå er det bare jeg, skatere, og de med rullestol/rullator og andre ting som ruller som tenker over hvor UTROLIG idiotiske vannrennene som går på tvers av alle fortau i Oslo er.

En gang så jeg noen som klarte å måke forhjulene på barnevogna nedi, vogna var av typen hvor ungen sitter og ser forover. Ungen datt ut. Fordi man ikke skal ha regn på fortauet! Hæ!

For ikke å snakke om utforming av diverse nettsider med tanke på dem som har nedsatt syn. Ikke at jeg har spesielt nedsatt syn. Men av og til kan jeg ta meg selv i å bli litt provosert av hvor dårlig enkelte sider er utformet.

Miljøskadet, heter det.

Når vi er inne på provoserende ting så synes jeg bibliotekstudiet burde få et nytt fag som heter "det er faktisk lov å være hyggelig når man velger seg et serviceyrke."
HINT HINT nesten alle bibliotekarer i Oslo. Men nok om det.

En annen ting ved studiene er at det er så lett å glemme at joviale forelesere ikke er din like, men proffe folk som har forsket på det de snakker om i tjue år.

Så når man får anbefalt fire tjukke bøker på en forelesning så er det faktisk sånn at disse menneskene har hatt tid til å lese dem omtrent like lenge som du har levd. Men det er det altså lett å glemme. Jeg har for øyeblikket fem bøker jeg føler jeg burde lese. FEM. Sånt går bare ikke!

Så det blir litt sånn. Jeg rekker over alt jeg skal og må, og forsåvidt også alt jeg bør, men ikke alt man tror man bør. For eksempel har jeg bare vært på studentpub en gang (jeg drakk cola light) og jeg har ikke vært på quiz eller funnet meg kollokvie eller engang funnet empiri. Jeg bare bruker læreboka og litt fantasi jeg.

Jeg får i det minste bra karakterer. Ikke skjønner jeg hvorfor. Jeg som ikke engang vet hva en tekst er.