Invasjonen

Jeg er under angrep.
En uendelig mengde snørr har bygget bo i luftveiene mine, og hodet mitt også, kjennes det ut som.

Min reaksjon på dårlig helse er alltid:
1: sove
2: tegnefilm
3: is

Og denne kuren svikter aldri; jeg blir frisk hver gang.

Eirik avslørte seg fort som ny i gamet som omsorgsgiver for syk Kristine. Stakkaren har bare vært sykestuesanitet før, og tror alle blir friske bare de får to paracet og forlates i sykesenga. Hvis det ikke går over sender han dem til legevakta.

Men ikke meg! Jeg har til og med tatt paracet, men nå er det sånn at jeg er ekstremt pleietrengende når jeg er syk. Ikke at jeg ikke klarer å gå på do selv, men annen pleie. Koselig pleie.

For eksempel er det veldig viktig å kjøpe blad til meg når jeg er syk. Da jeg var liten fikk jeg alltid Wendy eller Witch, men nå er liksom ikke det like aktuelt. Sorry, Wendy, men jeg driter i om du er sammen med Jerry eller Robin! Og om hesten din er halt eller ikke!

Uansett.

Jeg måtte faktisk gå så langt som å lure Emil (Eiriks venn) til å fortelle Eirik at han hadde lært på sykepleierstudiet at tegneserieblader og kos er veldig viktige tiltak i kampen mot forkjølelse. Emil føyde til smågodt også. Ikke meg imot.

Så da kjøpte Eirik Pondus til meg på vei hjem fra bussen en gang. Koselig, men ikke fullt så koselig som å overraskes med det etter en lang dag med sengeligging og tegnefilmtitting. For det er så hardt å være syk.

Heldigvis ser det ut til at jeg har klart å smitte Eirik. Så da får jeg vist ham hvordan det virkelig skal gjøres.