Ensomhetens gleder

Nå må du ikke misforstå. Det er ikke som om jeg klager på at jeg har kjæreste. Jeg bare sier at av og til er det ganske ålreit å bo alene.

Og siden jeg ikke bor alene mer, og strengt tatt bare har bodd alene i ni måneder av mitt liv, så har jeg egentlig ikke så mye peil på å bo alene. Kanskje jeg bare ikke rakk å bli lei. Ikke vet jeg.

Uansett.
Når man er to er det, uansett hvor avslappet man er til hverandre, ting man ikke kan gjøre.

Som å ligge i senga hele dagen og se på frustrerte fruer og spise sjokolade. Ikke at jeg noen sinnne har gjort noe sånt. Og i hvert fall ikke flere dager i strekk. Ikke meg, nei! Jeg trener jo på sats og greier, må vite at jeg er et sunt og harmonisk menneske i en sunn kropp som aldri utsettes for sånt og dessuten løper jeg to mil om dagen og tar vitaepro.

Helt sant.

Eller å lage en pastagryte og spise hele driten alene rett fra kjelen.
Eller bestemme hva det er på TV hele tiden. Ikke at vi har TV-signaler, men vi har jo en TV, så diskusjonen går rundt hvilken DVD som skal påtittes eller hvilket spill som skal spilles. Og jeg vil gjerne se svampebob eller kanskje den episoden av south park hvor Cartman lurer han fyren til å spise foreldrene sine, mens Eirik bare "nei, den har jeg jo sett mange ganger" og jeg bare "jammen den er morsom" og sånt kan man jo diskutere i en evighet: hvor mange ganger er det morsomt å se en tiåring lure en fjortenåring til å spise foreldrene sine?
PS: dette er en tegnefilm, ikke ekte.

Mitt største problem med det hele er at man må dele. I forrige uke var Eirik på skolen til ti på kvelden hver dag. Svanbjörg spurte om jeg var sint på Eirik fordi han ikke var hjemme? NEI sier jeg. MEN HAN SPISTE OPP POLARBRØDET MITT!

Den morgenen jeg åpnet skapet og oppdaget ETT USSELT LITE POLARBRØD nederst i posen forstod jeg min fars fortvilelse. "Hvorfor legger dere kjekspakka inn i skapet med bare EN kjeks i?!? Potetgullposer med knust støv i bunnen! Brusflasker med en halv slurk!" Sånt sier pappaen min, og jeg har aldri skjønt problemet, for, hallo, det er jo igjen noe, glasset var fullt da det var igjen en liten skvett, skulle jeg kastet det da?

Men da, den morgenen, forstod jeg problemet. For det ene polarbrødet, som Eirik sikkert omsorgsfullt hadde spart til meg, det bare mobbet meg. "Hahahaha!!" sa det. "Du får bare ETT!! Jeg tok alle de andre!!! HAHAHAAA!"
sa det.

Så sånt krangler vi om da. Brød.
Jeg vet nok ikke hvor godt jeg har det.