Muffens i mosen.

Nå skal ikke jeg komme her og her og si at alt var bedre før.. Men enkelte ting var enklere før.

Altså. Muffins.
Da jeg var ung så muffins sånn ut:


Og nå.. Nå ser de sånn ut:








Spørsmålet er altså: hva i all verden er det som har skjedd med muffins? Har verden gått helt over muffins-styr?

Da jeg var liten (yngre) var muffins en lys, uinteressant klump. Så pyntet man med melis, non stop, seigmenn og geletopper. SÅ var det bursdag. Nå kan du vare våge deg på å dra fram melispakka, da blir du uglesett.

Uglesett er når de andre damene ser på deg med sånne stygge ugle-blikk.

Jeg trodde jeg var avansert jeg. Jeg lagde fullkornsmuffins med tranebær. Det var godt det. Litt fænsi. Pynta med havregryn og alt.

Så kommer Svanbjörg trekkende med den nye muffinsboka si.

"Se-ur!" sier Svanbjörg og vifter meg i trynet med verdens mest rosa bok. Tror jeg la på meg fire kilo av å se på bildene. Vi snakker store mengder frosting, femten typer kremsprutetuter og en hel skuff med forskjellige typer kakepynt. Lenker til nettbutikker som selger kakepyntedingser. Lilla pastell og muffins med magebånd.

Er det rart en føler seg i tidsklemma når hver lille kake man baker må være et åttende underverk? Det skal jo bare etes uansett?

Det er i hvert fall det som skjer hvis jeg baker her. Om nom nom sier vi, så er muffinsene (de stygge, svidde greiene i hvite former fra rema) borte vekk.
Når det tar max ti minutter å ete en muffins, hvorfor skal man da bruke en halvtime på å pynte den?

Derfor gleder jeg meg til jul.
For da spiser man bare tørre, stygge kjeks. Bortsett fra pepperkaker, de er fine. Og jo mere melis og nonstop du pynter med, jo bedre smaker det! Bare sier det.

Akkurat som muffins. Men neida.